Nye dopingmetoder anno 2015
Doping

Nye dopingmetoder anno 2015

Dopingmetoder forandrer seg stadig. Jakten på stadig nye dopingmidler er drevet av stadig bedre dopingtester og ikke minst av hva andre konkurrenter bruker. Lance Armstrong har selv påpekt at han var minst like interessert i hva konkurrentene tok som det han var for å bli avslørt av en dopingtest.

Betenkt Lance
Betenkt Lance

Ordet doping har sin opprinnelse i det Nederlandske ordet “doop”. Doop var en opium juice. Et kort tilbakeblikk gjennom dopinghistorien viser at å bruke prestasjonsfremmende midler for skape seg en fordel er en gammel strategi. Den går helt tilbake til antikkens Hellas og de første olympiadene.

De siste 30 årene har dopingmetoder innen utholdenhetsidrett fått ekstrem effekt. Dopingleger som administrerer en utøvers bruk av EPO, blodtransfusjoner, testosteron og veksthormoner har ført til enorme forskjeller mellom rene og dopede utøvere.

Dette har samtidig ført til en økning i antall dopingkontroller og økt dopingbevissthet. Dessverre er det ikke noen tvil om at det fortsatt jukses. Mørketallene i dopingbruken har ikke vært forsket på siden 1997. En fersk rapport estimerer at 14% til 39% av alle eliteutøvere bruker doping. Høye mørketall får også støtte av den colombianske sykkelrytteren Juan Pablo Villegas. I samme intervju forteller Juan om en colombiansk sykkelsport med store dopingproblemer, han mener at rundt 80% doper seg i colombia. Disse tallene står i sterk kontrast til antallet som blir tatt for doping.

Froome ferdig i antidopingbua
Froome ferdig i antidopingbua

Ineffektive dopingtester

Dopingtester blir stadig bedre og tilpasser seg stadig nye dopingmidler. I tillegg innførte sykkelsporten krav om blodpass for profesjonelle utøvere. Blodpass er en slags kontinuerlig overvåking av utøverens blodverdier. Blodtransfusjoner med eget blod er det omtrent ikke mulig å teste for. Blodpasset gjorde det mulig å avdekke juks med blodtransfusjoner. De færreste idretter opererer med krav om blodpass. I dag er det også mulig å avdekke populære dopingmidler som EPO, veksthormoner og testosteron.

Fremdeles er det mange som blir tatt for doping men samtidig viser forskning at mørketallene er høye. Astana kan miste sin World Tour lisens på grunn av mange dopingovertredelser. Men Astanas resultater taler til noe annet. Når vi vet hvilken effekt doping har, hvordan kan det ha seg at det laget med flest dopingovertredelser ikke dominerer i sykkelsporten?

Cycling World Tour Ranking 2014
Cycling World Tour Ranking 2014

Det er nå dagens dopingmetoder kommer inn i bildet. Hvilke dopingmetoder brukes i dag? Hvilke dopingmetoder bruker juksemakerne for å teste negativt igjen og igjen?

Dopingkappløpet så langt

Nervestimulerende midler var den mest brukte dopingmetoden før manipulasjon av blod og muskler med kunstige hormoner var mulig. Amfetamin og alkohol ble kombinert for å kunne holde trykket oppe. Det var denne cocktailen som tok livet av Tom Simpson på Mont Ventoux i 1967. I samme periode ble også legenden Eddy Merckx tatt for bruk av nervestimulerende doping.

Den prestasjonsfremmende effekten av nervestimulerende stoffer kan ikke måle seg med blodmanipulerende stoffer. Nervestimulerende stoffer har ingen fysisk effekt på hjerte, blod eller muskler og vil kun hjelpe med det psykiske. Blodmanipulasjon ved bruk av EPO eller blodtransfusjoner gir derimot enorme fordeler. EPO gjør at kroppen lager flere oksygenbærere (røde blodceller) og kan gi en prestasjonsøkning på 10-20%. Psykisk kapasitet skal ikke undervurderes, men kan ikke sammenlignes opp i mot store økninger i VO2Max. Dette er det ingen tvil om når man hører sykkelsportens historier fra 90-tallet.

Dagens dopingkombinasjonen vet vi ikke, enda. Det eneste vi har er noen indikasjoner. Skeptikere påpeker hvordan fysikken til syklister har endret seg de siste 25 årene. På 90-tallet og utover 2000-tallet var trenden at syklistene var relativt tunge med mye muskelmasse. En slik fysikk skal utfylle effekten av EPO. I 2015 er ser man en annen ekstrem, mange syklister er blitt tynnere enn aldri før, samtidig beholdes store deler av kraften. Dette stemmer med effekten av AICAR, GW1516 eller kortikosteroider. Ekstreme fysiske endringer blir også nevnt i CIRC rapporten fra UCI.

GW1516 og AICAR
GW1516 og AICAR

GW1516 er et legemiddel som kun er tilgjengelig til forskning. Effekten av å ta GW1516 skal være at kroppen øker produksjonen av såkalt slow-twitch muskelfibre. Flere slow-twitch muskelfibrer gjør at kroppen kan forbrenne mere fett under trening. Under utviklingen av GW1516 ble det funnet ut at legemiddelet gav særdeles økt risiko for kreft. Dermed ble GW1516 aldri offentlig tilgjengelig, men det er tilgjengelig i undergrundsmarkedet og til forskning.

AICAR, også kjent som Acadesine er et legemiddel som skal stimulere til økt opptak av karbohydrater i musklene. Dette er blant annet med på å gi økt metabolsk aktivitet.

Det er kanskje ikke å rart at skeptikere påpeker hvordan syklistenes fysikk følger populære dopingmetoder. Kanskje er kombinasjonen av AICAR og GW1516 det moderne EPO. Men er AICAR og GW1516 moderne i året 2015? Stoffene har vært kjent som doping siden 2007, og har lenge vært på WADA sin anti-dopingliste.

Xenon
Xenon

I senere tid har også gassen Xenon blitt omtalt i media. Russiske utøvere ble kritisert for bruk av denne gassen før OL is Sotsji i 2014. Denne gassen skal øke kroppens naturlige produksjon av blant annet EPO. Effektiviteten av denne type doping er uviss, om bruken skulle føre til store endringer i blodverdier vil blodpass avdekke dette. Om det brukes i sykkelsporten er ikke godt å si.

Muskelinjeksjoner med HIF-1-Alpha skal øke antall blodårer i muskelen og dermed øker kapasiteten til muskelen.  Dette dopingmiddelet er bare på et eksperimentelt stadiet og det finnes ikke dopingtester for dette i dag.

Gendoping har blitt nevnt i noen artikler, men da gjerne som fremtidens største dopingproblem. Gendoping handler om å endre DNAet for å øke prestasjon innen idrett. Metoden har vært prøvd på rotter og brukes mot visse sykdommer på mennesker. Per i dag vet man lite om dette er brukt på mennesker for å øke prestasjonsevner innen idrett.

Micro-dosering av EPO ansees av UCI som den største trusselen i dag. Micro-dosering av EPO er ikke detekterbart og brukes for å holde blodverdier konstante. Dette medfører at blodpasset heller ikke klarer å avdekke bruken. Bruk av mikrodosering av EPO har ikke den samme effekten som 90 tallets EPO bruk, estimater tilsier en økning i VO2Max på 3-5%. UCI har senest i CIRC fastslått at den største dopingtrusselen i dag er mikrodosering av EPO.

Hydrocortisone
Hydrocortisone

Kortikosteroider har vært i bruk lenge. Kortikosteroider hovedsakelig til å redusere smerter. Det spekuleres også i om det brukes strategisk for å bli tynnere slik at man øker forholdet kraft pr kg kroppsvekt. Det finnes gode antidoping tester mot dette. Problemet kommer av at det er lov å bruke om man har et såkalt Therapeutic Use Exemptions (“TUEs”). En Therapeutic Use Exemptions (“TUEs”) er enkel å skaffe. En lege trenger bare skrive under på at man er nødt (av helsemessige grunner), så får man en TUE. I CIRC rapporteres det om at visse utøvere er blitt så unaturlig tynne og at dette mest sannsynlig kommer av kortikosteroider.

Ved å misbruke Therapeutic Use Exemptions (“TUEs”) kan man skape et lovlig smutthull for doping. Misbruk av Therapeutic Use Exemptions (“TUEs”) har lenge vært et problem.

Idrettstillit

Det spørsmålet som kanskje er det viktigste handler om det går an å stole på dagens sykkelsport. Kan man ha noe tillit til idretten i 2015? Å si at idretten er helt ren går bare ikke, dette kommer frem både i CIRC rapporten, positive dopingtester og forskning på mørketall. Det snakkes om at det er er mulig å konkurrere uten doping i dag, det var umulig på 90-tallet. Som et lyspunkt kan det kanskje se ut som tilstanden er blitt bedre.

Toppidrett handler om å bryte grenser, å strekke seg litt lenger for å bli litt bedre hele tiden. Å finne balansen mellom å hele tiden strekke strikken uten å bryte etiske grenser er ikke lett. Spesielt vanskelig blir det også når prestasjoner har store finansielle konsekvenser. Når skirenn i alpint kjøres i bakker på 3000 meter over havet, burde det være lov å bruke oksygentilførsel for å skape seg en fordel?

Noen positive tegn finnes, men helt stueren er idrett langt fra å være. Håper ingen medier, utøvere eller andre “eksperter” gjør den feilen i å påstå noe annet. Kappløpet mellom dopingmidler og dopingtester er langt fra ferdig. Sykkelsporten tør i alle fall å innrømme problemer, dette burde andre idretter lære av.

Kilder:

[1] Prevalence of doping use in elite sports: a review of numbers and methods

[2] Gene doping: Sport’s biggest battle

[3] Wada brings in ban on xenon and argon, but has no test

[4] 80% av kolumbiansk peloton doper seg: http://www.alpsandes.com/posts/2015/2/17/juan-pablo-villegas

[5] Historie: http://sportsanddrugs.procon.org/view.timeline.php?timelineID=000017

[6] Russisk doping med Xenongass: http://www.telegraph.co.uk/sport/othersports/athletics/10797179/Wada-targets-doping-with-xenon-gas-after-report-on-Russian-athletes.html

[7] Oksygen i høyden: http://www.dagbladet.no/2015/02/16/sport/alpint/beavercreek2015/fritz_dopfer/pernilla_wiberg/37736758/

[8] GW1516, AICAR http://cyclingtips.com.au/2013/04/the-new-epo-gw1516-aicar-and-their-use-in-cycling/

[9] Athletic enhancement – Breathe it in

Fortell om dette til andre:Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

2 thoughts on “Nye dopingmetoder anno 2015

  1. Victor Conte beskriver en måte mange unngår å bli tatt (dette er ikke spesielt for sykkel):

    Victor Conte retweeted Oliver
    Yes. Microdosing testosterone & EPO, using IGF-1 LR3 & liothyronine (T3 or Cytomel). IMO Several ways 2 beat UKADA

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *